thumb image

Mind lærte å bake via Youtube. Nå er hun kokkelærling på Gamle Raadhus.

– Når du har kjempet så langt for noe, så må det være mye vilje i deg, sier restaurantsjef Eirik Lillebø.

I 2013 kom Wachirapa Mind Decharat fra Thailand til Norge. I Oslo ventet en trommel av nye inntrykk. Store så vel som små.

– I Thailand bruker man ikke ovnen så ofte når man lager mat. Det var veldig spennende å prøve seg frem, sier Mind.

Parallelt slet hun med å få jobb. Hun kunne ikke språket, hadde ikke erfaring. Avslagene var mange, men med god hjelp fra ovnen, internett og videoer på YouTube lærte hun seg å bake.

– Jeg hadde aldri bakt i Thailand før, og jeg måtte prøve meg frem mange ganger før jeg fikk det til. Jeg husker godt den første kaken jeg bakte. Det var en suksessterte, sier Mind og ler.

Nå, fire år senere, står Mind på kjøkkenet til den tradisjonsrike restauranten Gamle Raadhus i Oslo.

Mind er her for å få opplæring av noen av de beste kokkene i Oslo.

Et kinderegg

Restaurantsjef Eirik Lillebø forteller at Minds lærlingopphold er resultatet av et rykende ferskt makkerskap mellom minoritetsskolen Oslo Voksenopplæring Helsfyr og Gamle Raadhus.

– Vi synes det er et veldig gøy prosjekt, sier han.

Tanken er å forene teori, praksis og språkopplæring. Mind er én av to elever som er i lære på den norske restauranten.

– Bransjen trenger flere folk. Samtidig synes vi det var fint å hjelpe. Det var et kinderegg, fortsetter restaurantsjefen.

Mangel på kokker

Det er ingen overdrivelse å si at kokkebransjen skriker etter faglært arbeidskraft. På et norskkurs fikk Mind tips fra en venninne om at det var mangel på kokker i Norge, og at det var mulig å utdanne seg til kokk gjennom kokk- og servitørfag for minoritetsspråklige på Oslo VO Helsfyr.

– Det var perfekt, sier Mind.

Utdannelsen strekker seg over fire år. Mind tar fag på videregående nivå, i tillegg til å få praktisk og språklig erfaring.

– Vi har nettopp hatt samfunnsfag. Jeg visste ikke hvem som satt i den norske regjeringen før, men nå vet jeg hvem som kan bli statsminister neste gang. Jeg føler meg litt mer norsk, sier hun.

Sterk vilje

Mind har også hatt et opphold på restauranten Vaaghals, som også er med på prosjektet. Hun sier hun har blitt godt mottatt begge steder.

– I begynnelsen var jeg usikker på hva de ville tenke om meg. Jeg er utlending, og som lærling kan man ikke så mye. Men det har gått veldig bra. De forventer ikke at jeg kan alt, og de lærer meg mye nytt. De passer på meg, sier hun.

Restaurantsjef Eirik er også fornøyd.

– Når du har kjempet så langt for noe, så må det være mye vilje i deg. Det er en stor fordel, sier han.

Ser likheter

Den tradisjonsrike Oslo-restauranten er kjent for lutefisk, skrei og andre norske delikatesser. Et langt gap fra det thailandske kjøkken. Mind har bitt seg merke i forskjellene, men også likhetene.

– I Thailand spiser man mye sterkere mat, som curry og wok. I Norge spiser man… kanskje litt…

Litt kjedelig mat?

– Hehe, ja, det kan være litt kjedelig. Hvert fall noen ganger. Som brødskive med pålegg, sier Mind og ler. Hun skyter inn: – Men jeg synes pinnekjøtt og ribbe er veldig godt!

I ribba finner Mind klare likheter mellom de to forskjellige matkulturene.

– I Thailand har vi også en form for ribbe, bare at vi friterer den i panne. I Norge gjør man det i ovnen. Det er ikke like lett å få den sprø på den måten, men jeg har min egen metode, sier hun lurt.

Du liker kanskje også...